Ordninga innebærer at flaskehalsinntekter omfordeles basert på kraftprisnivå i ulike prisområder. Resultatet er at områder med lave kraftpriser, som Nord-Norge, får en mindre andel av inntektene, til tross for høye kostnader til drift og utbygging av strømnettet.

– Denne ordninga bidrar til at nettkunder i nord i praksis er med på å subsidiere nettleia i sør. Det mener vi er urimelig, sier daglig leder i Barents Nett, Jens Betsi.

Høyest nettleie i nord

Tall fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) viser at nettleia for husholdninger i Nord-Norge ligger betydelig høyere enn i sør. I oktober betalte en gjennomsnittlig husholdning i Nord-Norge langt mer per kilowattime enn en husholdning i Oslo.

Nettleie (oktober):

Nordland: 53,3 øre/kWh
Troms: 45,7 øre/kWh
Finnmark: 47,3 øre/kWh
Oslo: 33,7 øre/kWh
Dette til tross for at både drift, vedlikehold og investeringer i strømnettet i nord ofte er mer krevende og kostbart, blant annet på grunn av store avstander, klima og lav befolkningstetthet.

Et tydelig nord–sør-skille

I høringsrunden knyttet til forlengelsen av flaskehalsordninga var samtlige nordnorske nettselskaper tydelige på at ordninga burde avsluttes. Likevel viser departementets oppsummering til «bred enighet» om videreføring, et bilde Barents Nett ikke kjenner seg igjen i.

– Høringa viste et klart geografisk skille. Den brede enigheten departementet peker på begrenses til nettselskapene sør for Dovre.

Ønsker en rettferdig fordeling

Barents Nett mener flaskehalsinntektene bør fordeles uavhengig av kraftpris, slik at alle nettkunder behandles likt, uansett hvor i landet de bor.

– Flaskehalsinntektene er ment å komme hele kraftsystemet til gode. Når dagens ordning fører til at områder med lave kraftpriser får mindre midler, samtidig som kostnadsnivået er høyt, bidrar det til økt nettleie i nord. Det er ikke bærekraftig over tid, sier Betsi.

Barents Nett oppfordrer Energidepartementet til å avslutte flaskehalsordninga og sikre en mer rettferdig og prinsipiell fordeling av inntektene fremover.